Barna lærer musikk som de lærer sitt språk – via øret. Gjennom å lytte til og etterligne de voksnes språk, lærer det lille barnet å snakke. Dette krever mye repetisjon, men barnet lærer å snakke sitt språk perfekt, lenge før det lærer å lese. Ved å lytte til musikk, hver dag, lærer det lille barnet musiske fraseringer, rytmikk og intonasjon.

Japaneren Suzuki kalte selv sin musikkpedagogikk for morsmålsmetoden. Som morsmålet finnes musikken i barnets miljø fra fødselen av. Barnet lytter tidlig til musikk, og skal etter hvert etterligne det på sitt instrument. Barnet vil i begynnelsen ikke være bundet av et notebilde, men bruke den musikken det har lyttet til som en rettesnor. Senere når barnet blir symbolmodent lærer det å lese noter, og vil bruke notene i større grad etter hvert som de blir eldre. Den musiske litteraturen som brukes i metodikken er barnesanger og klassisk musikk. I tillegg brukes en del folkemusikk hvis tradisjon ikke er ulik tanken bak morsmålsmetoden. Repetisjon av gamle stykker er sentralt i metodikken. Parallellen til språket er tydelig. Barna videreutvikler gamle stykker m.h.t. musisering, klang og utøvelse. På den måten oppøves repertoar og memoreringsevne, noe som kommer dem til gode i alle situasjoner på skolen og senere i livet.

For små barn er det umulig å øve hjemme uten hjelp av foreldrene. Denne metoden krever engasjement fra foreldre, både i form av praktiske gjøremål, tilstedeværelse i timene og som en oppmuntrende støtte i utøvelsen av instrumentet. Det er viktig at barna føler glede ved det de gjør, på den måten vil de selv ønske å utvikle seg videre. Metoden blir brukt i de fleste land. Den er utarbeidet for alle strykeinstrumenter, piano, sang, tverrfløyte, harpe, gitar og orgel. Alle som har lært å spille etter Suzukimetoden kan spille felles musikk og trenger ikke et felles språk.

Suzukimetoden i Norge

Metoden er relativt ny i Norge. Det har vært gitt undervisning på fiolin siden 80- tallet og på piano siden og i piano siden begynnelsen av 90-tallet. Fra den spede begynnelse spiller det i dag ca. 350 barn etter suzukimetoden i Norge. Instrumentalundervisning gis i dag på fiolin, bratsj, cello, gitar, messinginstrumenter og piano.

Metoden er under utvikling i Norge, og det legges stor vekt på å tilpasse den til norske forhold med tanke på kultur, familiestruktur, pedagogiske holdninger og norske musikk- og kulturskoler.