Geminis påskequiz 2024

JavaScript isn't enabled in your browser, so this file can't be opened. Enable and reload.

Quizen kan være litt vanskelig. Men det går nok fint. Kanskje. Lykke til!

1. Ah! Endelig påske! Hvor mange egg spiser vi i Norge i løpet av de fem påskedagene fra skjærtorsdag til andre påskedag?

1 point

1. Rundt en halv million egg.

2. Rundt fem millioner egg.

3. Rundt 26 millioner egg.

Clear selection

2. Fra Sverige flyr påskeheksene med sopelimen på påsketur til Blokksberg skjærtorsdag. Hekseprosessene i Norge pågikk til 1700-tallet, og den siste kvinnen ble henrettet så sent som i 1695. Hvor mange hekser ble dømt til døden i Norge?

1 point

1. Norge slapp ganske billig unna heksehammeren, og bare 26 personer ble dømt til døden, hele 20 av dem i dagens Finnmark og Troms. Rundt halvparten ble benådet.

2. Rundt 750 personer ble anklaget, og rundt 300 av disse ble dømt til døden.

3. Vi er ikke helt sikre, siden heksearkivene ble ødelagt i en brann i det svensk-norske Riksarkivet i 1697. Men et forsiktig anslag ligger på rundt 10.000.

Clear selection

3. Påsken har flere symboler, men flaggermus regnes sjelden blant dem. Over 1400 arter er identifisert, men vi har bare 11 i Norge. Hvorfor?

1 point

1. Vinteren er tøff i Norge, og tilgangen på mat er begrenset i store deler av året. De få artene overlever ved å gå i dvale i den mørkeste tida.

2. Norge hadde tidligere mange flere flaggermusarter, kanskje opp mot 50. Men flaggermus var blant de få dyrene folk kunne spise under den tradisjonelle fasten fra februar til påske. Mange arter forsvant.

3. De fleste flaggermus lever stort sett av frukt som du nesten utelukkende finner nærmere ekvator.

Clear selection

4. Flaggermus, ja. Noen av dem drikker jo blod. Hvor mange arter av vampyrflaggermus vet vi om?

1 point

1. Bare tre arter, alle i Sør- og Mellom-Amerika.

2. Rundt 100 arter drikker blod. Bare én av disse, Harkerus bramstokerii, finnes i Norge.

3. Hele 713 arter er kjent for å drikke blod, men de fleste av dem gjør det bare av og til.

Clear selection

5. Norske vintre er kanskje for de spesielt interesserte, men mye tyder på at de blir mildere. Forskere undersøkte hvordan du best går frem for å spre et klimabudskap. Hva fant de om Norge?

1 point

1. Rundt 1 av 4 i Norge har plantet et tre for klimaet, og nær alle i aldersgruppene 16 til 49 sprer klimabudskap i sosiale medier minst én gang i året. Det er typisk norsk å være god.

2. Skremselsbudskap om klimaet fungerer ikke i Norge. Da får vi mindre lyst til å bidra. Dette er stikk i strid med tallene i verden sett under ett.

3. I Norge er folk flest leie av hele klimagreiene. Hele 8 av 10 er motstandere av klimatiltak som ødelegger naturen. Ingen klimabudskap øker engasjementet nevneverdig.

Clear selection

6. I Norge er elbiler vanlige. Men hvor stor andel av de nær 1500 millioner passasjerkjøretøyene i verden er elektriske?

1 point

1. Drøyt 18 millioner kjøretøy i 2022. Dette utgjorde rundt 1,2 prosent.

2. Siden Europa bestemte seg for å fase ut alt annet enn elbiler, har antallet økt til rundt 100 millioner, nær 7 prosent av totalen. Prognosen er hele 50 prosent i 2030.

3. Det nærmer seg rundt 500 millioner, eller 33 prosent, men økningen bremser noe ned på grunn av utfordringer i Afrika og Asia.

Clear selection

7. Noen SINTEF-forskere jobber med solstormer. Dette er sterke strømmer av elektrisk ladede partikler fra Sola. Hvorfor kan det være et problem om en stor solstorm rammer Jorda?

1 point

1. Det kan blant annet slå ut strømnettet vårt, og det er jo upraktisk.

2. En solstorm kan i verste fall snu magnetismen i verden på hodet. Det kan gjøre all GPS-teknologi ubrukelig.

3. Om en overømfintlig edderkopp utsettes for en solstorm, og deretter biter deg, kan du få ustyrlige superkrefter, eller i hvert fall et skikkelig uappetittlig sår.

Clear selection

8. Langt flere jentebarn enn guttebarn døde i Europa i årene 1700 til 1950. Hvorfor?

1 point

1. Guttebarn har flere biologiske fordeler som gjør at de kan overleve harde forhold.

2. Kultur har mye skyld. Gutter fikk blant annet bedre omsorg og levekår av foreldrene, siden de oftere bidro til økonomien. Jenter ble oftere sett på som en utgiftspost.

3. Flere pandemier har i større grad rammet jentene. Vi vet ikke hvorfor.

Clear selection

9. Dette er nok vrient. Google investerer nesten 7 milliarder kroner i et nytt datasenter i Skien. En av SINTEFs forskningssjefer skrev nylig en kronikk om saken. Hva er sjefens mest sentrale budskap?

1 point

1. Google burde isteden ha lagt dette anlegget til Trondheim, fordi byen er mindre jordskjelvutsatt.

2. Ny teknologi fra SINTEF kunne redusert kostnadene ved senteret med nær 30 prosent. Men Google ville isteden bruke foreldet teknologi fra USA.

3. Overskuddsvarmen fra senteret kunne dekket varmebehovet til 600.000 leiligheter. Vi trenger klare regler som sikrer at vi tar vare på overskuddsvarme fra slike store anlegg.

Clear selection

10. Vestre Viken helseforetak har innført kunstig intelligens med stor suksess. På hvilket område?

1 point

1. SINTEF-utviklet kunstig intelligens hjelper Legevakten med å prioritere hvilke pasienter det haster mest med. Barn, de aller sykeste og idrettsstjerner med litt au-au skal i utgangspunktet prioriteres først.

2. Helsepersonell bruker mye tid på journalføring, men nå har kunstig intelligens tatt over mye av arbeidet ved å hente fakta direkte fra epikrisen, altså standardrapporten fra sykehuset.

3. Kunstig intelligens brukes for å sjekke om folk virkelig har fått bruddskader. Dette sparer både arbeid og ventetid for pasientene.

Clear selection

11. I år er det 750 år siden Magnus Lagabøtes landslov ble innført i Norge. Hva var spesielt med denne loven?

1 point

1. Hele det norske kongeriket fikk én felles lov. Den ble et grunnlag for både den norske rettsstaten og folkelig medbestemmelsesrett.

2. Landsloven fra 1274 påla alle friske innbyggere med egen gård å brygge øl før påske og jul. Ellers vanket det bot.

3. Det sentrale punktet i loven var at norrøn skulle være felles skriftmål for hele landet. Dette varte helt til Kalmarunionen i 1397.

Clear selection

12. Til sist: Hvorfor i all verden dekorerer vi egg?

1 point

1. Påskeegg er egentlig ganske nytt. Det ble innført av Cadbury’s i Storbritannia rundt 1850. Formålet var simpelthen å få solgt sjokoladefigurer. En snedig parallell er salget av Kvikk-Lunsj i Norge der rundt en tredel av årsforbruket blir spist i løpet av påsken.

2. Å gi bort dekorerte egg er en tradisjon som er enda eldre enn påsken. Egget er et fruktbarhetssymbol. Flere religiøse myter er knyttet til dem.

3. Egg tåler faktisk ganske mye. De ble et symbol på styrke og livskraft blant de første kristne.

Clear selection

Submit

Clear form

This content is neither created nor endorsed by Google. Report Abuse - Terms of Service - Privacy Policy

Forms